Turveier, stier og «smett» 

Oslo har over 200 km turveier. «En turvei er ikke selve traseen hvor ferdselen foregår, men en grønnkorridor av en viss bredde i landskapet. I tillegg til å lede fotgjengere og syklister, har denne korridoren også en viktig funksjon som en grønn lunge, og for sikring og videreutvikling av biologisk mangfold.»

Turveien  i vårt område er en del av Gruppe B: Turveier fra Sognsvannsområdet ned til Majorstua, Ullevål, Sagene og Akerselva.

Utover turveiene, finnes i vårt område en rekke mindre umerkede stier og snarveier.

Vi har også funnet frem til mindre  stier/passasjer mellom gater og veier – som vi omtaler som «smett» – et lokalt begrep. Med «smett» mener vi en liten passasje fra en gate/ vei til en annen, gjerne mellom tomtene i området. Smettene er for smale for brøyting og er derfor ofte ikke tilgjengelige om vinteren.

Turveiene er fra et eget kartlag i Google Maps:

BNST Map

Vi har til nå funnet frem til 16 stier/smett og markert dem på Turkart Oslo Vest utgitt av Oslo Kommune.

En pdf-versjon av kartet med turveier, stier og smett kan lastes ned her:
BNS Turveikart

Vi oppfordrer nå alle som har kjennskap til stier og «smett» i vårt område til å gi oss innspill om disse – som vil bli inkludert i et oppdatert kart tilgjengelig for nedlasting fra denne siden.

OSLOS TURVEIER – ET KORT HISTORISK TILBAKEBLIKK

Turveiene i Oslo er grønne veier og stier for gang-, ski- og sykkeltrafikk som har til formål å binde sammen boligområdene og indre by med marka og fjorden (primært marka). Pt er det eksisterende turveinettet ca 220 km, og det foreligger vedtak og intensjoner om å bygge ut manglende lenker, slik at nettet blir ca 280 km.

De første turveiplanene i Oslo (da Christiania) var kong Karl Johan sine planer om et sammenhengende parkbelte fra Slottsparken til Bygdøy.

n slags forløper til turveiene var anleggingen av grøntområder og gangveier langs nedre del av Akerselva fom 1915 og anleggingen av turstier langs Lysakerelven som fotografen Anders B Wilse og skihopperen Birger Ruud (opprinnelig fra Kongsberg, bodde på Røa) sto for i årene før og etter krigen.

Et annet bakteppe var at Oslo og omegn Friluftsråd i 1930-årene begynte å streke opp traseer for grønne forbindelseslinjer mellom boligområdene og marka og mellom boligområdene.

Den viktigste inspirasjon til å etablere et turveinett i oslo kom allikevel fra tidligere byplansjef/ reguleringssjef i Oslo, Harald Hals, som i sin bok «Fra Christiania til Stor-Oslo» fra 1929 beskrev mulighetene for å etablere parkbelter fra marka og inn mot sentrum, samt knytte sammen byens parker og grøntområder med beplantede forbindelsesgater. Harald Hals sin filosofi var inspirert av parkåresystemer som var etablert i USA (blant annet Boston og New York) på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet. I sin andre bok «Byen lever» fra 1933 pekte han på 6 grønne drag som det var viktigst å sikre, herunder øvre del av Akerselva og Gaustad/Sogn ned mot Blindern.

Den første formelle plan for turveier i Oslo ble utarbeidet i 1949 av arkitektene Lisa Gjessing Andersen og August Nielsen («Plan for parksystem og turveier i Oslo»). Denne planen ble innarbeidet i «Generalplanen for Oslo 1950» og vedtatt av bystyret.. Planen omfatter et parkveihovednett bestående av 17 hovedtraseer.

Turveinettet er behandlet i diverse andre planer og dokumenter fra ca 1960 og frem til i dag, der den første samlede vurdering siden Turveiplanen av 1949 ble lagt frem. Her angis turveien etter hvilken del av byen de ligger i, der turveiene i gruppe B (Turveier fra Sognsvannsområdet ned til Majorstua, Ullevål, Sagene og Akerselva) er særlig viktige for vårt område. Det angis også hva som skal til i form av penger og tiltak for å sikre helhetlige og sammenhengende turveier fra Marka og inn i byen.

Dette bringer oss til dagens situasjon. Utbygging og manglende lojalitet til turveiplanene har ført til huller i turveinettet og manglende sammenheng. BNST jobber for å gjøre de forbedringer som skal til for å sikre sammenhengende, grønne turveier i vårt område.