Redd Ullevål Sykehus varsler søksmål mot Staten
Redd Ullevål Sykehus varsler søksmål mot Staten. Helsetjenesteaksjonen, Ris Vel og Berg Nordberg Sogn Tåsen Vel vil erklære partshjelp. Grunnlaget for stevningen er at den statlige reguleringen som er igangsatt for å rive deler av Rikshospitalet og bygge på Aker og Gaustad, etter vårt syn ikke er gyldig og vi ønsker derfor å prøve saken for domstolen. Det er ikke foretatt noen utredning av miljøkonsekvenser i samsvar med de krav som oppstilles i EUs plandirektiv og manglende utredning i samsvar med direktivet må medføre at det kommende vedtak vil være ugyldig.
Vi har fulgt denne saken lenge og kommet med en rekke innspill uten at det har vært arrangert noen form for medvirkningsprosess, noe Plan- og Bygningsloven krever (§4.1 og §5). Det synes vi er underlig, gitt sakens omfang og dens betydelige konsekvenser for vårt område.
Utbygger (Staten, representert ved Helse Sør-Øst) foreslo i 2017 en omregulering av Gaustad sykehusområde overfor Oslo Kommune ved Plan- og Bygningsetaten, for å kunne bygge ut Rikshospitalet til ca. dobbelt størrelse (PBE-sak 201704683).
Her kom vi, andre personer og institusjoner med en rekke innspill som påpekte de negative konsekvensene utbyggingen ville ha for Gaustadområdet og hele byen. Alle innspill ble registrert i PBE Saksinnsyn og hensyntatt i etatens saksbehandling, men det påvirket i liten grad forslaget til reguleringsplan fra HSØ, bygningsvolumet og miljøødeleggelsene sto fast. Det var små forsøk på medvirkningsdialog fra forslagsstilleren HSØ. Reguleringsplanen får store konsekvenser for alle områder, ikke bare for miljøet, men for samfunnssikkerheten og hele helsevesenet. Konsekvensutredningene kan i beste fall sies å være mangelfulle.
PBE var kritisk til den planlagte utbyggingen på Gaustad og den manglende viljen HSØ viste til å utrede og hensynta konsekvensene. Istedenfor å lytte til Oslo kommunes faglige og politiske motstand og den kompakte medisinskfaglige kritikken av planene, valgte Staten å overprøve den kommunale reguleringsmyndigheten ved å vedta Statlig regulering.Dette er ikke en demokratisk fremgangsmåte. Det dreier seg om en svekkelse av Oslos sykehustilbud, ødelagt vernet natur, friluftsområde, et umistelig kulturminne og nabolag. Det bor til sammen ca. 3 000 personer i dette området som påvirkes svært negativt av økt trafikk, 60-80 meter høye blokker og en såkalt «midlertidig» anleggsperiode som skal vare i 10-12 år.
Vi forstod tidlig i denne prosessen at det finnes et alternativ som på en langt bedre måte ivaretar Gaustad som område og ikke minst Oslos samlede sykehustilbud. Dette alternativet – Ullevål/Gaustad/Aker – går ut på at Ullevål beholdes og bygges ut som byens moderne akuttsykehus med tilstrekkelig kapasitet. Rikshospitalet kan beholdes mer eller mindre som det spesialsykehuset det var ment å være. Aker kan bygges som Groruddalens lokalsykehus. Alternativet fremstår som rimelig og attraktivt, men ble ikke utredet da HSØ vurderte alternativer i 2015. Dette representerer bruddet med Plandirektivet i EU/EØS, som krever at rimelige alternativer skal utredes og vurderes før en beslutning treffes. Miljøkonsekvensene av de to alternativene er aldri vurdert opp mot hverandre. Dette innebærer at vedtakene som er fattet i saken er ugyldige.
Alternativet Gaustad/Aker/Ullevål innebærer at det ikke er behov for å bygge ut Rikshospitalet – de svært negative konsekvensene nevnt over, vil forsvinne. På Ullevål er det rikelig plass til å bygge nye sykehusbygg parallelt med å drifte sykehuset i byggeperioden. Groruddalen vil få sitt lenge etterlengtede lokalsykehus på Aker. De miljømessige konsekvensene av alternativet er voldsomt mye lavere enn det en gigantisk utbygging av Rikshospitalet vil forårsake. Alternativet har tomtereserver som gir kapasitet og fleksibilitet for alle fremtidige ombygginger og utvidelser, noe verken Rikshospitalet eller Aker vil ha. HSØ har ingen planer for OUS når all videre utbygging vil være umulig om 15 år.
Rikshospitalet ble i sin tid, bygget lavt og skånsomt for å ikke ødelegge områdets betydelige natur- og verneverdier. Grøntområdene og turveidraget langs Sognsvannsbekken er både et vernet naturområde og en av Oslos viktigste inngangsporter til marka. Kommuneplanen for Oslo har alltid hatt en sterk beskyttelse av denne type områder. Dette er også reflektert i reguleringsplanen for Rikshospitalet (S-3410). Gaustad Sykehus er fredet og grøntområdene regulert til bevaring, et unikt europeisk kulturminne som står i fare for å ødelegges.
De miljømessige konsekvensene er katastrofale. Det blir 60-80 meter høye bygninger kloss opp mot Sognsvanns-bekken og turveien mot marka som også skal brukes som ambulanseatkomst. Helikopterlandingsplassen vil i 10 år gi full storm på bakkenivå og ødelegge skogen. Dette kommer ikke klart frem av de mangelfulle utredningene HSØ har foretatt. Ris Vel og Berg Nordberg Sogn Tåsen Vel mener at grunnlaget får å sette i gang den statlige reguleringen, ikke er gyldig. Derfor ønsker vi nå å være partsmedhjelpere i dette søksmålet mot Staten.
Les mer om den rettslige prosessen og støtt denne økonomisk på Spleis.no
Ny midlertidig Helikopterlandingsplass ved Rikshospitalet
HSØ har søkt om en helikopterlandingsplattform som skal håndtere 70 flybevegelser* med de nye rednings-helikoptrene årlig – i en byggesak. Reelt antall kan bli over 1500 flybevegelser totalt – med så store konsekvenser for naturen, naboene og pasientene ved Rikshospitalet at det må konsekvensutredes og kjøres som reguleringssak
(1) Sweco Støyrapport 2020
(2) Safetec ROS Analyse
(3) Styresak HSØ 108-2022
(4) Medisinsk ansvarlig for helikoptertjenesten Rygge
(5) Fagrapport Anleggsfasen
* Flybevegelse = Lande og Lette
(2) De nye redningshelikoptrene (SAR Queen) lager over 110 Db støy og et lufttrykk tilsvarende full storm 25 m/s på bakkenivå
Følg med på våre innspill i saken:
Vandring ved Rikshospitalet Søndag 12. juni kl 1900
Berg Nordberg Sogn Tåsen Vel (BNST) arrangerer søndag 12. juni en vandring ved Rikshospitalet på Gaustad. Formålet med vandringen er å belyse konsekvensene av Helse Sør-Øst sine planer om å rive 20% av dagens Rikshospital og etablere nytt akuttmottak og landingsplasser for helikoptre.
Vi starter ved gangbroen over Ring 3 fra Blindern. Vandringen er planlagt å vare ca. 1 time og har 6 stopp underveis der det vil bli 5 minutters innlegg som forklarer planlagt endringer og belyser konsekvenser
Les mer og send oss innspill og kommentarer her.
Helse Sør-Øst ønsker å bygge 50 meter høye tårn på Gaustad
Oslo Universitetssykehus (OUS) består i dag av 4 sykehus – Ullevål, som er spesialisert på barn og traume mm., Gaustad (Rikshospitalet), som er et landsdekkende spesialsykehus, Radiumhospitalet som er et spesialsykehus for kreft og deler oppgaven med Ullevål og Rikshospitalet og Aker Sykehus, som er et lokalt/regionalt sykehus. I 2015 ønsket OUS å legge lokk over Ring 3 og samle all virksomhet i ett stort sykehus på Gaustad. Året etter stoppet Statens Vegvesen planene om å legge lokk over Ring3. Dermed ble tilgjengelig plass på Gaustad svært begrenset. Men ledelsen i OUS vedtok samme år (2016) likevel å samle alt på Gaustad og Aker og selge Ullevål-tomta.
Kritiske røster på pekte at Ullevål ville være et bedre alternativ – med 5 ganger så mye ledig areal, mye velfungerende og delvis ny bygningsmasse og god lokalisering. Dette ville ikke ledelsen i OUS høre på. Istedenfor å lytte til fagmiljøer og følge tidligfaseveilederens krav om skikkelig utredning av reelle alternativer, gikk OUS videre med planene og utviklet et «målbilde» for OUS med et samlet og komplett regionsykehus inkl. lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, lokalsykehus på Aker og kreftsykehus på Radiumhospitalet. Ullevål-alternativet ble konstruert som et alt-eller-intet alternativt og kun «belyst». Dette var det mange som reagerte på, spesielt fagmiljøene ved Ullevål Sykehus. Det endte med at direktøren for OUS måtte gå av i 2019 som følge av mistillit blant de ansatte ved OUS.
Etterhvert som saken utvikler seg, blir det enda tydeligere at det ikke er plass nok på Gaustad til å samle alt der. Derfor endres planene til å splitte opp sykehusfunksjoner ved å plassere dem delvis på Gaustad og delvis på Aker. Dette øker kostnadene og reduserer de effektiviseringsmessige og kvalitetsmessige gevinstene, men OUS går likevel videre og sammen med sin eier, Helse Sør-Øst, overtaler sentrale stortingspolitikere i 2019 til å vedta en lånegaranti for dette «målbildet». Samtidig blir det klart at manglende arealer på Gaustad delvis skal kompenseres for ved å bygge i høyden – opptil 80 meter høye bygg vises på skisser. Dette skaper enorme protester i Oslo, som har en kommuneplan som forbyr bygging så høyt i byens grønne åsside. Det knappe arealet på Gaustad medfører også en rekke andre alvorlige problemer; grøntområder nedbygges, boliger og friområder havner i skyggen og 50 meter fra rød støysone når all helikoptertrafikk samle på ett sted, kun atkomst over Ring 3 medfører at ambulanser vil stå i kø og nye atkomster må åpnes gjennom boligstrøk etc.
Ledelsen i OUS og HSØ vil ikke lytte til noen av disse innspillene og fortsetter planprosessen. Nå reduseres byggene til 50 meter, som fortsatt er 25% høyere enn høyhusstrategien i Oslo tillater. Nå snakkes det om «fase 1» og «fase 2» og det er reell bekymring for at dette er et forsøk på å kamuflere det virkelige endelige omfanget.
Korona-epidemien har satt fokus på smittevern, som i dag finnes i egne bygg på Ullevål. Planen er å samle disse i høybygg på Gaustad (smittetårn), noe alle advarer mot. Heller ikke dette vil OUS/HSØ lytte til. Isteden intensiverer de reguleringsprosessen ved Gaustad, nå ledet av samme person som måtte gå av etter en ikke-vellykket lignende prosess ved et annet av HSØ sine sykehus. Det lyttes ikke til innspill og protester fra fagmiljøer og naboer – nå skal HSØ bygge på Gaustad for enhver pris.
Heldigvis har Oslos politikere våknet opp – i 2020 vedtok i Bystyret at det må utføres en reell og relevant utredning av et alternativ der Ullevål består, sammen med Gaustad og Aker. Dette alternativet vil med stor sannsynlighet være rimeligere, sikre god nok kapasitet, forsvarlig smittevern og det forhindres ødeleggelse av byens åsside, friområder og nabolag på Gaustad.
Vi opplever at reguleringsprosessen nå som den intensiveres har enda stadig mindre fokus på utredning og behandling av konsekvenser. Det er lagt opp til så lite medvirkning at dette i seg er grunn nok til å stoppe prosessen. Saksinnsyn fylles opp av stadig flere dokumenter og dette tåkelegger sakens kjerne. Derfor har vi foretatt en grundig og helhetlig gjennomgang av de viktigste premissene i denne saken for å sikre at den blir opplyst på en måte som er tilgjengelig for flest mulig.
Les vår gjennomgang og anbefaling
Tåsen senter foreslås revet og erstattet av et nytt kjøpesenter, et lite skyggefullt torg og 180 boliger i 5-10 etasjers reell byggehøyde på begge sider av t-banen
Norgesgruppen, som gjennom Tåsen Utvikling eier dagens Tåsen Senter, har siden 2012 jobbet med et reguleringsforslag for Tåsen Senter. Planforslaget har i omfanget har økt siden oppstarten og er nå på sitt høyeste nivå.
Det planlegges tett, sammenhengende blokkbebyggelse opp mot 9-10 etasjers reell byggehøyde– oppå et kjøpesenter og et parkeringsanlegg med en betydelig økning av parkeringsplasser.
Den grønne bufferenpå østsiden av t-banen, der Tåsen Seniorsenter i dag er plassert, planlegges privatisert og bebygget med sammenhengende blokker i 5-6 etasjers reell byggehøyde.
Turdraget, som i dag er regulert bilfritt hele veien fra t-banen og ned til krysset Tåsenveien/Nordbergveien, planlegges omregulert til bilvei med trafikk som krysser turvei/skolevei i den nederste delen, ved Tåsen Seniorsenter.
Torget er plassert lavt, er ikke flatt og har mye skygge som følge av de høye, sammenhengende blokkene. Kravene til torg i Kommuneplanen oppfylles ikke når skrå områder og fortau trekkes fra – da blir arealet for lite og den beskjedne solbelysningen forsvinner sammen med fortausområdet.
Trafikksituasjonen på Tåsen er ikke tatt på alvor. Det er ikke utført en fullstendig trafikkanalyse (kun et «notat»). bebyggelsen fjerner effektiv dagens siktlinjer, inngangen til senteret legges kloss inntil en rundkjøring som er svært ulykkesbelastet.
Vi har gått gjennom planforslagetfra Neptune/Norgesgruppen og det alternative forslaget fra Plan- og Bygningsetaten (PBE).
PBE og andre kommunale etater har de siste par årene kommet med mange uttalelser som kunne gi håp om et alternativt forslag som kunne løse mange av problemene som knyttes til forslaget fra Norgesgruppen/Neptune. Dessverre viser vår gjennomgang at dette ikke er tilfellet – PBEs alternative forslaget løser egentlig ingen av de alvorlige problemene vi har identifisert. PBEs forslag innebærer på samme måte som Norgsgruppens/Neptunes forslag en privatisering og nedbygging av den grønne bufferen på østsiden, torget er fortsatt skrått, lite og skyggefullt og det oppfyller heller ikke kravene til torg i kommuneplanen (KDP-17).
Vår mening er at begge planforslagene må avvisesog det må utarbeides et tredje alternativ som tilfører Tåsen som sted verdier som er til felleskapets beste. Sammen med Tåsenaksjonen har jo skissert et slikt tredje alternativ.
Vi oppfordrer nå alle i vårt område om å sende inn sine innspill i denne saken innen høringsfristen 13. mai.
Berg Nordberg Sogn Tåsen Vel 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.