Lørdag 2.juni 2018 arrangerer Skogavdelingen i Bymiljøetaten Oslo kommune, Berg Nordberg Sogn Tåsen Vel og Sogn kultur- og historielag en skog- og kulturminne-vandring fra Sognsvann til Båntjern, som avsluttes med grilling av medbrakt mat ved tjernet. OBS! Ingen grilling pga. skogbrannfare – ta med egen niste og drikke
Oppmøte: Lørdag 2. juni kl 1100 ved bommen på Sognsvann
Vandringen arrangeres i samarbeid med Bymiljøetaten og ledes av Tom Victor Segalstad, geolog og pensjonert førsteamanuensis i geokjemi og tidligere bestyrer ved Geologisk Museum, og Frank Thomassen, Bymiljøetatens driftsleder for skog og friluftsliv i Nordmarka.
Dette er stedene vi besøker og forteller litt om underveis:
(nr i parentes er referanse til Historielagets Kulturminnekart vist nedenfor)
1. Dammen/Stigestua (1)
Dammen er en av de eldste husmannsplasser i Sognsvannsområdet. Før 1800 lå bygningene lenger vest og nærmere vannet. Dagens våningshus er fra ca. 1800, bygd som stigerstue (Stiger (tysk: Steiger) – tradisjonell betegnelse på en ingeniør og arbeidsleder ved et bergverk) i forbindelse med Peder Ankers gjenopptagelse av gruvedriften ved Sogn gruve. Dammen var en viktig skysstasjon langs Ankerveien, og det ble drevet kafé helt fram til 1943.
2. Sandbu (6)
Sognsvann leir var en tysk militærleir ved Sognsvann i Oslo under andre verdenskrig. Sandbu er eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse Sognsveien 230. Den ble brukt til mannskapsinnkvartering for Wehrmacht.
Etter krigen ble leiren en periode brukt som transittleir for tyske sivile statsborgere og personer av tysk familie som skulle deporteres.
3. Nordre Sandås (2)
Her bodde opprinnelig forvalteren av Dammen fra 1859. Sønnen arvet Nordre Sandås i 1881 og drev deretter kafè her. Kommunen kjøpte eiendommen 1909 og brukte den en tid som damvokterbolig.
4. Valhalla Sportkafe (21)
I 1897 ble det skilt ut en liten tomt fra Nordre Sandås – litt nord ved Ankerveien, her bygget Andres – sønn av forvalteren hus og bodde selv her en tid. Andreas kalte stedet Valhalla u/Nordre Sandås. Det er mulig han drev servering både mens han bodde på Nordre Sandås og den første tiden på Valhalla. I følge folketelling i 1906 bodde kafévert Johannes Olsen her, han drev stedet som sportscafé. Kaféen fikk kort levetid. Eiendommen ble kjøpt av Oslo kommune i 1908 og revet.
5. Demningen Sognsvann Syd (70)
Demningen i sydenden av Sognsvann ble bygd da vannet i 1876 ble en del av byens drikkevannsforsyning. Samtidig ble det bygd demninger ved Svartkulp og Nedre Åklungen.
6. Vannintakshus (42)
Kommunen overtok i perioden 1890-1910 alle vannrettigheter til Sognsvann og gjorde dette til byens drikkevann. Det ble støpt et inntak for vannledningen i sørenden og over dette ble det bygget et 2-etasjers hus som var damvokterens arbeidsplass. Sognsvann var drikkevann frem til 1967, da ble gjerder og huset revet, men vanninntak og rensekummer er fortsatt intakte.
7. Isskjæring (69)
På 1800-tallet drevet isskjæring for å skaffe is til bryggeriene i byen og til nedising av fisk og andre matvarer. Isproduksjonen og ishandelen skjøt fart rundt 1860 og ble drevet helt fram til andre verdenskrig. Is var i flere tiår en viktig eksportartikkel. Isen ble skåret om vinteren og lagret i sagflis i spesielle ishus for bruk gjennom hele året.
8. Sagplassen ved løkka (65)
Ved Løkka Gård var det en sagplass. Saga sto der sandvolleybanen ligger i dag. Skråningen fra Sognsvannsleieren ned mot saga ble kalt for velta, her ble tømmeret veltet. Arbeidsbrakken sto oppe på morenehaugen vad vannintakshuset. Ved Hestehagen på Løkka gård var det lager for søring av planken.
9. Geologistien (73)
Fra Gaustad til Sognsvann, delvis langs Sognsvannsbekken, går en skiltet sti med geologisk informasjon. Her kan man få innblikk i geologiske prosesser og resultater gjennom en historie som strekker seg mer enn 450 millioner år tilbake i tid.
10. Gaustad Grubes Stoll (59)
Stollen inn til Gaustad gruve ble drevet 1803–1805 ved fyrsetting, og fikk dermed en spissbueform med glatte vegger. Stollen går ca. 70m inn til selve gruven. Peder Anker amla ny malmvei fra stollen og ned til Ankerveien. Stollen er fredet i vinterhalvåret – da ligger flaggermusen i dvale her.
11. Gaustad gruve (58)
Gaustad gruve ligger på vestsiden av Sognsvann. Her forekommer malm i mindre ansamlinger blandet med skarn-mineraler. Den første veien for frakt av malmen gikk fra oversiden av sjakten (i dag Seniorløypa), nord ned forbi. Haugerud gård og frem til dagens Kringsjå. Gruven kan ha startet så tidlig som 1538, men ble dessverre delvis gjenfylt i 1967 av sikkerhetsgrunner.
12. Vettakollen Skjerp (61)
Allerede i 1704 startet det Gotthalfske Kopperverk sin virksomhet i Vettakollåsen. Malmgrunnlaget var det somme som for Sogneberg Gruver, men her var det kobbermalm de søkte. Det kan neppe ha vært særlig lønnsomt, for allerede i 171 var det slutt. Dette er den synbart største sjakten i området. Gruven er dårlig sikret, så her må det vises stor forsiktighet.
13. Husmannsplass nord for Båntjern (46)
Rett ved en bekk, ca. 75 meter nordøst for Båntjern ligger en hustuft, Bakgrunnen for hustufter er ukjent, men de gode transportmulighetene kan understøtter en teori om at. Peder Anker hadde trekullmiler her.
14. Båntjern
Etter ca. 2 timer ankommer vi Båntjern, der det vil være varme griller for oppvarming av pølser og annen medbrakt mat.
Vi har lagt inn vandrepunktene over i et kartlagt på Google Maps:
Klikk på vandringspunktene i menyen til venstre og se bilder og linker til mer informasjon på Sogn kultur- og historielags hjemmesider.
Naturvernforbundet har også laget et flott kart som viser naturmangfoldet i dette området:
Historielaget har utarbeidet et kulturmminnekart der vandrepunktene m.fl. er markert:
Det er også mulig å laste opp vandrepunktene til Topo GPS, en iPhone-App med et oppdatert topografisk kart.
Berg Nordberg Sogn Tåsen Vel 